Helge-frokost…


Hva er dette?

Det er lørdag. Jeg har ikke skrevet på lenge. Jeg vet ikke hvorfor. Det ble helt stille i meg. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive sterkt om skole eller helse eller olje-boring i Lofoten.
Det er helt stille i meg. Kanskje de andre roper for høyt? Jeg vet hva jeg mener. Jeg skal selvfølgelig stemme.
Det er lørdag. Helgene blir ekstra fine når jeg jobber tre dager. Vikar Bente har jobbet. Når jeg er vikar i andre klasse kjenner jeg at jeg egentlig er førskolelærer. Jeg husker for lenge siden. Før diagnosen. Jobbet jeg i barnehage. Da var barnehagen min med på å prøve ut seksåringer i skolen. Etterpå skulle vi uttale oss på høring hva vi mente. Førskolelærere sa Nei. Det er for tidlig. De hørte ikke etter. Da jeg var vikar i andre klasse tenkte jeg at vi hadde nok rett. Den gangen. Det haster ikke så mye med å begynne på skolen. Andreklassingene er ikke minst lenger. Men jammen er de små. Tirsdag skal jeg være i første klasse. Jeg gleder meg. Torsdag venter en hel sjuendeklasse på meg. De er ikke små. Når jeg er i syvende klasse etter at jeg har vært i andre klasse tenker jeg at Tid går fort. På skolen også.
Det er lørdag. Sommeren er er et ganske fjernt minne om redd og sykehus og alt gikk bra. Høsten byr på vakker kvelder og konfirmasjon og Barcelona-tur. Jeg kjenner meg heldig. Jeg får behov for å si at livet er godt. Midt i all skrikingen på tv og radio og aviser om alt som ikke fungerer . Kjenner jeg takknemlighet. Livet er godt. Jeg har det trygt. Kjæresten min fikk hjelp i sommer da han var syk. Jeg har gode folk på skolen min som gjør en skikkelig jobb. Jeg trenger egentlig ikke være redd for noe. Ikke på ordentlig. Likevel er jeg noen ganger redd. Den siste redselen min er Skogen. Jeg har ikke vært redd i skogen. Skogen har vært fristedet mitt. De siste dagene kjennes det annerledes. Det går an å bli drept i skogen. Det skjer. Oftere? Smitter sånn? Jeg vet ikke. Jeg vet at jeg må ta tak. Og bare gå. Sånn som før. Jeg vil ikke være redd. Men jeg er det. Redd i skogen min.
Det er lørdag. GisleKjæreste koker egg. Kanskje det er HageLørdag? Jeg tror det regner litt? Litt sol? Lørdagen kan være Fri-lørdag med god tid. Kanskje en utstilling? Nå er eggene klare. Helge-frokost er mye bedre enn hverdags-frokost.
Hvis du vet hva som er på bildet i toppen,vil jeg gjerne at du forteller meg. Den er i hagen og ser VakkerSkummel ut…
Håper du får en god helg.

13 tanker om “Helge-frokost…

  1. Som en grønn ost når det gjelder vakkerskummel, men kjenner at jeg trenger å si, det er ikke skogen som er farlig, men fantasien vår forteller oss at det er skog som skjuler farlig.Da må man gå, i skogen.Men kanskje ikke i dag?Klemmer om og sier, vi trakk det gode loddet, vi som bor her 🙂

  2. Du skriv så avslappande og fint.Koseleg innlegg.Det med skogen må du føle deg fram på. Det erforferdeleg at ein ikkje skal føle seg trygg der,men det er sådd noko i tankane.Veksten på bildet er heilt spesiell, har ikkje settmaken, men litt fin er den :)Eg gjer meg klar, reiser til Dubrovnik i dag !Gler meg :)God helgklem frå Anne-Mari

  3. Aner ikke hva den raringen på begynnelsen er, men er veldig enig med deg i at seksåringer er for unge til skola. Min begynner i første neste år, han har da ikke fylt seks en gang. Vi begynte når vi var sju, og det var ok. Han begynner når han er fem. Jeg HÅPER det blir ok likevel, men kjenner jeg syns det er alt for tidlig. :-/Vel, ha en fin lørdagskveld uansett.

  4. Planter kan jeg lite om. Unger, derimot har jeg mye erfaring med. Jeg mente da og har ment siden at reform 97 var et stort feilgrep. Fra å ha et pedagogisk tilbud hele dagen, ble ungene flyttet over i en skoledag med noen få timer undervisning i store klasser og mange timer i SFO der det ikke er noen krav til pedagogisk bemanning eller noe spesielt innhold.I barnehagen fikk seksåringene omsorg, læring og lekemuligheter i trygge rammer. Vi hadde større mulighet til å møte den enkelte på en god måte og kunne gi dem mange ulike efaringer. Dermed tror jeg også de lærte vel så mye. Reformen ble gjennomført mest av økonomiske grunner tror jeg. Jeg håper du kommer over redselen for skogen. Jeg føler meg alltid trygg i natur. Jo lengre borte fra allfarvei, desto bedre. Her jeg bor har vi ikke skog, bare lave, krokete bjørker. Jeg savner den tette, mørke granskogen fra barndommen.Jeg skal også stemme! Jeg vet hva jeg står for og hva jeg absolutt ikke står for.

  5. Jeg håper du fortsetter å gå i skogen.For skogen er et fristed som gir tankene hvile.Jeg skjønner din redsel, men fortsett bare å gå, slik at redselen ikke får støtte.Og så ble jeg glad da jeg så at du skrev igjen.

  6. Jeg vet at de er flinke på skolen..jeg jobber jo der ;-)Men jeg tenker at så små unger lærer aller best gjennom lek og bevegelse og artig. De lærer mye i barnehagen..uten å sitte stille og være så stille..Jeg tror sønnen din kommer til og kose seg på skolen.Ha fin søndag.:-)

  7. Du og jeg er helt enige når det gjelder seksåringer i skolen!Jeg skal øve meg på å ikke være redd når jeg er ute i skogen. Etterhvert har jeg nok glemt at jeg var redd..Godt valg!Ha fin søndag.

  8. Jeg aner ikke hva planten på bildet er, men ser at du har funnet det ut – spent:)Jeg har også vært redd siste ukene. Jeg har gått mye alene i skogen og på fjellet og alt ble så nært. Jeg skal ut og gå igjen, men det blir nok en stund til jeg går alene…Ønsker deg gode dager i den nye uka,klem:)(og stemme må man, i år var det like enkelt som i fjor og året før – jeg stemte fra stua;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s