Om Freelance og suppe og katedraler…


Høsten er kommet. Jeg har fri. Idag også. Fordeler med å være Freelancer:

  •  Jeg slipper å sykemelde meg ofte.
  • Jeg kan reise med billig flybillett til for eksempel Barcelona. Etter høstferien. Det betyr i praksis to ukers høstferie. En uke til å roe ned alt på. Fem dager i spennende by. Ukjent antall dager å glede seg til å jobbe igjen.
  • Jeg kan ha dager uten en plan. Som ikke har noe i seg. Som kan brukes til å lese. Tenke. Rusle tur. Være BareBente. 
Jeg tenker ganske ofte at freelance tilværelsen holder meg frisk(ere)
Jeg var i byen på lørdag. Romfolket er på plass. Dem jeg kjenner hilser med smil og klemmer. Vi snakker. Om å bo ute. Om å ønske seg jobb. Om barn hjemme i Romania. Jeg kjøper et lilla skjerf. Har ingen trøst som hjelper. God bless you. Sier de. Jeg håper Gud hører dem. Lilly er kanskje like gammel som meg. Jeg har kjent henne siden jeg begynte å koke suppe. Hun ønsker seg en adresse. Hvis hun har adresse. Går det an på ha en jobb. Jeg er flink til å vaske. Sier hun.Vi snakker om skole. Hun viser meg med hånda. Fem år på skolen. Sier hun. Stolt. Jeg nikker og spør om ungene hennes går på skole i Romania? De gjør ikke det. Jeg bruker pengene på medisin til sønnen min. Jeg vet at de må betale for alt på skolene i Romania. Kladdebøker. Blyanter. I tillegg til alt det andre barn trenger for å gå på skole. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg sier ikke noe. Vi sitter der. Midt i gågata. Alle går forbi. Fort. Jeg vet at jeg ødelegger for Lilly når jeg sitter der. Jeg skal lage suppe snart. Sier jeg. Lilly blir glad. God Bless you. Sier hun igjen. Jeg håper Gud hører henne. Jeg kjenner at jeg skammer meg. For alt jeg har? For alt jeg ikke gjør? For at jeg er født Norsk og ikke Romani?
Jeg vil fortsette å være noen som tror på at Litt hjelper. Skam ødelegger for Litt. Derfor dytter jeg bort Skam. Og lager suppe. Og deler ut smil og klemmer. 
Nå?
Skal jeg pakke en liten koffert. Imorgen reiser jeg til Barcelona. Sammen med venninne. Frøya blir hjemme sammen med GisleKjæreste. 
Jeg gleder meg til Tapas og Katedral som aldri blir ferdig. Jeg gleder meg til å oppleve i en by som snakker et helt annet språk enn mitt. Jeg gleder meg til å se Venninne smile glad fra verandaen der vi skal bo. Jeg gleder meg til å komme hjem til Kjæresten min og hunden min. Det er mye. Å glede seg til.

10 tanker om “Om Freelance og suppe og katedraler…

  1. Det er gleder som venter, nesten over alt.Det er sorger vi lager, nesten over alt.Det er noe vi kan – alle – være medmenneske.God tur og klemmene finner deg i Barcelona også 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s